I mitt tilfelle gjelder begge. Fysisk har jeg det ille, men hjerte har aldri hatt det bedre. Og det å sette seg ned med en venninne og en kopp te og snakke om livet slår aldri feil. Mye lurt som kommer ut av begges munn, og man blir bedre kjent med seg selv og motparten. Også det å finne en "plus one" som man kan være seg selv med, som man kan være stille med, som kan le seg ihjel med, som man kan prate med, som man kan kødde med, som man kan gjøre morsomme ting med, det er tingen!
Denne bloggen skrev jeg når magen kilte av å tenke på reising, andre kulturer, andre land, annen mat, flyplasser, nye mennesker, nye plasser og nye senger på nye bosteder. Nå for tiden kunne jeg tenkt meg å begynne med utdanning! Jeg!? Utdanning?! Planen min var å ikke begynne å studere før jeg ble minst seksti! Jeg kunne tenkt meg å få barn snart! Jeg!? Barn tidlig!? Tenkte jeg ikke skulle begynne å produsere før jeg var iallefall tredve! Kanskje til og med gifte meg! Det var en tid hvor dette var et vakt bilde i en fotoramme! Og nå står det bilde klarere og klarere framfor meg.
Hva skjer!? Har den biologiske klokken begynt å tikke? Har morsinstinktet tatt over eventyreren i meg? Er det egentlig noe galt med det?
JA! Fordi jeg vil være gira på livet, nye utfordringer og opplevelser.
