Så hvorfor slutter jeg ikke å fantasere om alt jeg har lyst å gjøre, og heller fokuserer på det jeg kan gjøre, her og nå? En unnskyldning jeg kom med til meg selv var "har ikke noen turklær å ha på meg". Hva faen? Er det noe som kan stoppe meg i å sykle meg en tur, gå på fjellet eller pakke en liten sekk? Er jeg bare en lat normann som er vant med for mye luksus i livet, at det som skjer aldri er bra nok, slik at man alltid må drømme om noe større, bedre, artigere? Final answar, jeg gidder rett og slett ikke. Jeg kjenner at jeg heller vil se på film, spise mat, sove, se på serier og sitte på kafè. Hvilket menneske har jeg blitt? Slik vil ikke jeg være. Vil ha masse energi, smile til verden, være eventyrlyste, ville oppdage, være nyskjerrig, være på jakt etter kunnskap, ta til meg det jeg lærer, og følge setningen "if you don`t go, you`ll never know". Skal det være så vanskelig?
I morgen kanskje |