Så var det penger(nerver). Jeg skal betale den største summen jeg noen gang har betalt HVER måned i ca et år. Jeg har tatt mitt først lån! Pluss at denne sommeren har jeg forsøkt å jobbe litt. Glemte å sende inn timene før lønningsdato, så klart... Prøver å få tak i de lønningsfolka, men hvem tar ikke telefonen?
Penger og utstyr ordener seg jo alltids(bank i bordet), MEN det sosiale gir meg de største nervene av alle. Det å bli aksepter og likt sitter langt inne! Vil jo egentlig bare drite i det, men flokkdyret i meg kaller.
Så kommer engelen på den andre skuldra og jeg begynner å tenke på alt jeg kommer til å lære meg, nye bekjentskap jeg kommer til å få, nye erfaringer og den fine plassen jeg skal til. Aldri vært der, men har forelsket meg i Lofoten allerede! Forventningene er vell forholdsvis høye, og når folk som har gått på fhs før skryter av det og sier "et av de beste årene jeg har hatt" synker ikke akkurat de forventningene. Jeg gruer meg, men når jeg kjenner etter og tørr å feie bort alt-som-kan-gå-galt-følelsen, DA gleder jeg meg!
Helt ok |
Kiler i magen |
Skjønner hvorfor den våtdrakta skal være minst 5 mm |